Så langt i år

Siden jeg starter denne bloggen 4. dagen i året, tenkte jeg at det kunne være greit å ha et eget innlegg med litt oppsummering av hva jeg har brukt de siste dagene på. Jeg har nemlig feiret nyttårsaften i Berlin! 

Nyttårsaften var en flott dag med mye spenning og stemning. Det var en opplevelse jeg ikke ville vært foruten, til tross for at jeg tviler på at jeg kommer til å feire igjen i Berlin med det første. Vi reiste inn til Berlin 30. Desember. Siden de fleste dagene har en viss sammenheng, starter jeg med ankomstdagen, og går kort igjennom hver dag. Setningene blir trolig ikke veldig sammenhengende, men det får være det samme. 

30.12.2015
Dagen for avreise var endelig kommet. Vi hadde gledet oss lenge, men den siste tiden hadde jeg begynt å lure på om dette egentlig var noe jeg orket å bli med på. Jeg lot meg ikke stoppe, og møtte opp på toget som skulle ta oss til Gardermoen. Flyet var fremme i Berlin i halv åttetiden på kvelden, så vi planla å ta en rolig kveld. Vi dro ut og spiste, tok noen øl, kjøpte litt drikke i butikken på vei hjem, og satt oss på hotellrommet for å spille kort. Før vi visste ordet av det, var vi fulle hele gjengen, og klokken nærmet seg fem om morgenen. 

31. 12.2015
Nyttårsaften! Alle var fyllesyke og sov lenge, så romkameraten min og jeg kom oss ikke ut til frokost før nærmere tre. Kjøkkenet var stengt, så frokost kunne vi se lenge etter. Tidspresset var litt problematisk, da taxien skulle hente oss på hotellet 16:30. Etter frokosten kastet vi på oss det vi hadde av finklær og dro avgårde til en fin asiatisk restaurant. Vi spiste og koste oss, før vi reiste videre til Brandenburger Tor. Der gikk vi frem og tilbake på en to kilometer lang gate. Det var boder og barer hele veien, og vi storkoste oss. Dessverre begynte folk å bli slitne og kalde, noe som resulterte i at vi gikk ut og satt oss på en liten restaurant isteden. Der forsynte vi oss med mer øl, før fyrverkeriet. Etter fyrverkeriet, gikk turen videre til utestedet Matrix. På veien møtte vi mange utfordringer. En fyr løftet skjørtet mitt, så under og ulet. En annen prøvde å gi oss extacy. Senere kom sistnevnte og prøvde å stjele noen fra min venninnes lomme. Det var bare flaks at jeg så det tidsnok. Det hadde også vært en terrortrussel i nærområdene, så da noen plutselig skjøt av en rakett midt under en lav tunnel slik at alle trodde det var en bombe, var politiet fremme på et halvt minutt. Seks politimenn kom løpende ut med hjelmer med skjermer og vester. Vi kom oss heldigvis trygt frem til slutt, og kvelden i seg selv ble ganske bra. Vi var hjemme klokken åtte neste morgen.

01.01.2015
Vi var sykt slitne etter gårsdagen, men kom oss likevel opp i grei tid, slik at vi rakk mat. Tre av oss dro til Alexanderplatz hvor vi spiste pizza og slappet av. De andre fikk maten lenge før meg, og det viste seg at de hadde glemt hele bestillingen min. Så min kom først etter en time. Deretter forventet de at jeg skulle betale full pris for å spise alene, og kelneren ble gretten for at jeg ikke ga driks. Det kunne han se langt etter. Vi skulle ta det rolig denne kvelden også, så vi dro på bowlingen. Der drakk vi oss skakke hele gjengen, før vi igjen hadde nach på hotellrommet og var i seng til fem. På slutten av kvelden dro jeg for å shave leggene mine, noe jeg anså som veldig fornuftig. Det resulterte i kutt, og en løpetur inn på venninnen min sitt hotellrom for å låne plaster - i truse og t-skjorte. 

02.01.2015
Jeg og venninnen min våknet i hvert vårt hotellrom - helt alene. Romkameratene våre var forsvunnet. Vi løp opp på det siste rommet, og slo på døren. Der lå de. De hadde flyttet og romstert på tingene på rommet, og lå i trekantskje med sistemann. Planen var å være ute av hotellet klokken 12 denne morgenen, noe som ikke ble noe av. To av de dro i forveien, mens romkameraten min og han som bodde alene, kom etter. Vi dro for å spise frokost, og endte på samme sted som gårsdagen. Kelneren kjente oss igjen, og var ikke fornøyd. Vi ga han driks denne gangen, så jeg håper han klarte å slå seg til ro nå. Før vi rakk å betale, løp jeg til nærmeste U-bahn, tok den til Pankow og S-bahn videre til Wiesenvinkel. Jeg hadde nemlig skrevet ut bildet av familien og oss, så jeg bestemte meg for å legge det i postkassen. Det var rart å være tilbake. På vei tilbake, klarte jeg å gå meg bort på Alexanderplatz. Jeg fant kreative løsninger og fant til slutt frem til de andre. Vi lovet å ta det rolig denne dagen også, siden det var siste kveld. Vi så på Berlinmuren, tok en burger på Mc Donalds og turet til hotellet for å slappe av litt. Nærmere ti, dro vi på en sushi-restaurant og videre på bar. Der drakk vi, før vi tok taxi til en shottebar. Vi drakk og koste oss. Jeg tok taxi hjem halv tre, og la meg til å sove. Etter en times tid, sto venninnen min på gulvet foran meg. En kastet opp, og en hadde fått frastjålet mobilen sin. De fløy ut og inn av hotellrommet resten av natten.

03.01.2015
Hjemreisedagen. Flyet mitt gikk tidlig om morgenen, mens de andre reiste litt senere. Jeg måtte dra fra hotellet klokken syv, noe som var krevende etter minimalt med søvn. Heldigvis kom jeg meg avgårde. Flyplassen var liten men rotete, og flyet var forsinket. Men - Jeg fløy alene for første gang. Det var litt spesielt. Vel hjemme i Norge, tok jeg tog hjem og ble hentet på togstasjonen etter en time med venting. Bussen kom aldri. Jeg kom hjem og sov i en time, før storebror kom for å spise middag med oss. Da fortalte lillesøster at hun hadde blitt slått ned natt til 2. januar. Dette var noe jeg visste fra før av, men det var godt å være hjemme med henne da de andre fikk vite det. Storebror ble sittende en stund. Han skulle reise neste morgen, så det var godt å få tilbragt litt ekstra tid med han. 

04.01.2015
I dag har jeg sovet masse. Fra jeg kom hjem til jeg sto opp denne morgenen, sov jeg tolv timer. Det var svært godt, men jeg er fremdeles sliten og trøtt. Dagen har for det meste gått til å passe på hunden, pakke ut og slappe av. Nå er det tid for å sove igjen, noe jeg ser veldig frem til. Humøret er likegyldig for øyeblikket. så det skal bli godt å forsvinne litt inn i meg selv. 

Et nytt år

Etter mange mislykkede forsøk på å komme igang med en dagbok, velger jeg å gi blogg en ny sjanse. Jeg vil la bloggen bli et sted hvor jeg kan skrive om alt jeg opplever, tenker og føler. I utgangspunktet kunne jeg gitt den et fint navn som minner om blomster og regnbuer, og gitt ut både fullt navn og bosted, men da kunne den ikke blitt brukt like åpent som jeg ønsker å få til. 

Jeg trenger et sted hvor jeg kan skrive om hvordan jeg faktisk har det. Et sted hvor jeg kan være åpen om min psykiske tilstand, mine oppturer og nedturer. Jeg trenger et sted å se tilbake på hvordan jeg hadde det og hva jeg brukte tiden på. 

Et nytt år, en ny blogg og et nytt kapittel er startet. Jeg vil si at jeg gleder meg til å ta fatt på det nye, men det ville vært å lyve. Det ville vært å bryte tankene bak bloggingen, allerede før jeg starter. For her vil jeg være ærlig. Her vil jeg være åpen. Dette skal være mitt fristed.  

 

Les mer i arkivet » Januar 2016
The Hell

The Hell

21, Agdenes

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits